Rolig lørdag

Neket og fettklumpene naboen har hengt opp bak leiligheta er populære for tiden. Småfuglene er innom støtt og stadig, og da hender det at jeg henger ut av kjøkkenvinduet og tar bilder. Sånn blir det når abstinensene blir for store! Bare så synd at nabokjærringa også har abstinenser, hun må ut og skremme vekk fuglene støtt og stadig... Kan hun ikke røyke på dass slik som alle andre?

Hønsehauken kom heller ikke, slik den gjør når Kjartan Trana går ut på verandaen sin. Men jeg fikk se en Trekryper. Tror ikke jeg har sett en slik en før, men så har jeg aldri sett etter den heller. Viste vel ikke at det fantes noe slikt engang. Rask var den, og autofokusen var mer glad i de nakne bjørkegreinene som var i veien, men jeg legger ut noen bilder likevel. Ikke lett å få øye på, godt kamuflert er den i alle fall der den spurter loddrett opp bjørkestammen.

 

  

En stor flokk gulspurv var også innom, flotte fugler! Måtte faktisk på nett for å finne ut hva slags fugl det var, ikke fritt for at jeg skjemmes litt... Må nok kjøpe meg ei fuglebok og ta grunnkurs Fuglekjennskap.

Natt ved svanesjøen

Måtte ut og leke meg med kamera og stativ en natt med fint månelys. Slike forhold gjør at man må tenke litt annerledes, de vanlige portrettene er ikke mulig å få til med månen som eneste lyskilde. Morsomt å utfordre seg selv, jeg har prøvd å tenke mer på komposisjon, linjer og figurer enn jeg gjør når jeg tar bilder i dagslys. Håper jeg kan lære noe her som jeg også kan få nytte av ved mer "klassisk" naturfoto. De bildene jeg presenterer her er de som jeg ble mest fornøyd med, fra de forskjellige scenene jeg prøvde meg på. Vet ikke om jeg har lyktes med å skape noe folk synes er severdig... Hva synes du? Uansett så hadde jeg det fint, helt alene med masse skrikende svaner under månelyset :)

 

  

 

Min første tur i ørneskjulet

Jeg var så heldig å få være med Bjørn Oddvar og Kjartan på tur i kongeørneskjulet på lørdagen. Dette var første gang jeg var ute for å fotografere ørn, og forventningene var selvsagt store. Jeg har jo sett utallige ørnebilder og hørt mange historier, og nå skulle jeg få prøve meg selv! For min egen del tenkte jeg at dette blir en tur hvor jeg kan lære mye. Lære hvordan ørna oppfører seg, hvordan jeg skal oppføre meg, og kanskje plukke opp noen triks fra de mer erfarne. De er nok mer ute etter de helt spesielle situasjonene, noe nytt innen ørnefoto, og det forstår jeg veldig godt. Jeg er veldig godt fornøyd med å få sett ørna på så nært hold, og samtidig komme ifra det med bilder!

Dagen begynte jo smått humoristisk med at Bjørn Oddvar ramla ut av senga når Kjartan ankom skjulet i 7-tida og vekte oss. Jeg skjønte ikke mye av det som skjedde, jeg hørte bare et rabalder og noen utydelige urmenneskelyder borte fra kompisen på gulvet. Kjartan fikk satt lommelykta på ballen av dunpose og Bjørn Oddvar, og det ble med en gang det jeg kaller en "god morgen". Dette måtte jo bare bli en fin dag!

 
Etterhvert fikk vi rigga oss til og trykt litt mat ned i magen mens vi venta på ørn og lys. Kongeørna kom lenge før lyset for min del, så mens Kjartan satt og fyrte av på D3s'en sin, satt Bjørn Oddvar og uttrykte missunnelse på sin måte. Men som det gjerne gjør, kom da lyset som skal til for å ta bilder på ISO 800 også, og med det kom ei havørn innom. En liten fight ble det også, kongeørna gav seg fort og overlot åte til den sterkere havørna.

Resten av dagen gikk veldig rolig for seg, de to mer erfarne karene la seg til å sove, og snart lød det taktfast fra begge to. Har hørt om at noen plystrer på måren, mulig det hjelper å snorke på ørna? Kongeørna kom i alle fall tilbake en snartur, før alt ble stille igjen. Alt i alt en morsom tur, man kan jo ikke forvente 5 ørner og masse slagsmål hver gang.

Takk for en fin tur, jeg kommer gjerne tilbake!

Moskus-safari på Dovre

Høsten 2009 dro jeg, Jan-Roger og pappa på Moskus-safari. Jeg hadde hørt at man finner dem i det gamle skytefeltet på Hjerkinn, og de er normalt ikke så vanskelig å finne. Kongsvoll er vel også et godt utgansgspunkt, hører ofte at moskusen trekker ned dit om våren. Vi dro opp dagen i forveien og overnattet på et lokalt vertshus. Tidlig opp neste morgen for å få med oss det skjønne morgenlyset! Jadda… Vi kom oss da opp, spiste frokost, ut i bilen og bort til skytefeltet. Nå begynte det å bli så lyst at vi så terrenget rundt, eller, det vil si, vi så at tåka hang lavt og det var ikke mye terreng å se. Farvel moskus i morgenlys…

Neste nedtur meldte seg ganske fort, da vi så at bommen på veien inn i skytefeltet var stengt. Kun åpen i helgene i sommerhalvåret. Jeg hadde sett for meg at vi skulle kjøre rundt og lete etter moskusen, og så gå ut og fotografere når vi fant den. Ikke noe annet å gjøre enn å gå da, det må vel gå bra det også. I ettertid er jeg veldig glad for at det ble nettopp slik. Fakta er at mange kjører rundt der inne for å lete etter moskus, og det lar seg fint gjøre, det kryr av veier i skytefeltet. Det man kanskje glemmer, er at det er mer enn moskus der inne, og man går nok glipp av naturopplevelsen hvis man skal sitte i bilen. Dyrene som lever der inne er kanskje vant til at mennesker bråker og herjer etter militærets aktiviteter, men nå driver militæret med oppryddningsarbeid og hele skytefeltet rehabiliteres. Man burde egentlig forby motorisert ferdsel, og la naturen ta over. Hadde vi brukt bil, hadde vi nok gått glipp av ryper, villrein, småfugler og kongeørn, som vi fikk oppleve til fots.

Det er nok ikke det samme som å gå seg på en jerv eller noe annet skjeldent, men jeg synes det er stort å oppleve de mer vanlige dyreartene også, selv om man ikke får blinkskudd av dem med kameraet. Opplevelsen av å være på besøk i naturen er jo fantastisk, både med og uten kamera!

Vi hadde vel labba etter veien i 10-15 minutter før vi så spor. Et tynt snødekke gjorde det enkelt å se at moskusen hadde vært her for ikke lenge siden, veien og et stort område rundt var dekket av spor. Vi valgte å følge sporene, og moskusen er ikke dum, den går på veien den også, akkurat som oss. Det gjelder vel å spare energi, vinteren er hard nok selv for disse hardhausene. Det går et kvarter til, og så ser vi første tegn til liv. Store skygger beveger seg inne i tåkehavet hundre meter lengre fremme. Stemningen når uante høyder, moskus i tåke kan vel gjøre seg på bilder det også?!

Sikkerhetsavstanden man bør holde til en moskus er vist på 200 meter. Det er sikkert ingen dum regel, men hva gjør du når du går opp på en liten høyde for å få bedre utsikt mot moskusen 50 meter lengre borte, og du plutselig står ansikt til ansikt med en annen moskus som tilfeldigvis sto bak haugen du klatra opp på?

Vel, når moskusen ikke blåser i nesa eller stamper i bakken med føttene, så tar jeg bilder. Og trekker meg forsiktig tilbake, takknemlig for at moskusen var i godt humør i dag. På høsten er den vel god og mett, fettlagrene er bygd opp over sommeren, kalvene leker og de voksne gjør det voksne gjør.

Har hørt rykter om at den kan være betydelig mer aggressiv på våren, men alle dyrene vi så denne dagen viste ingen tegn til aggresjon eller tegn til at de ble stressa av oss. De hold øye med oss selvsagt, men for det meste drev de med sitt, lek, beiting og… ja, aktiviteter for voksne.

Vi så vel godt over 30 moskus på denne dagen, fordelt på 5 grupper. Det var i alle fall en godt fornøyd gjeng som satte seg i bilen og kjørte hjem utpå ettermiddagen. Trøtte foter og minnebrikken full av moskus. Da passer det godt med en biff på Oppdal. Herlig!

Far vel for denne gang! Ydmykt takker jeg for opplevlsen, jeg skal tilbake til Dovre ved en senere anledning!

Update: For flere bilder av moskus på Dovre, se mine to nyere innlegg Moskus på Dovre og Moskus på Dovre del II

Overvintring i elva

Lørdag ble en dag sammen med overvintrende fugler i Nedre Leirfoss. Sprengkulda som har regjert de siste dagene forsvant i løpet av natta, og de hvite trærne var igjen nakne og lite fotogene, til min store skuffelse. Håper jeg får sjangsen senere i vinter til å forevige effekten av tåke og frostrøyk i vinterkulda.

Men det ble da likevel en koselig dag sammen med gode venner og tamme fugler! Man kommer veldig nært dem, de er vel godt vant til folk. Det gir muligheter for nærbilder man vanligvis ikke får... Her er en krabat som valgte å snu "the business end" til fotografen...


Svaner er flotte fugler som gjerne poserer...


Utpå dagen dukka Bjørn Oddvar opp, og han er som regel godt forberedt. Han hadde bilen full av boller som han gjerne delte med sine venner. Her er han, kledelig antrukket som en ukrainsk kommandosoldat for anledningen. Luen han har på hodet kan trekkes ned over ansiktet i tilfelle han skal rane banken eller gå i ett med jakken han har på.




Må ta med et bilde av Elvis. Med en sånn sveis er du konge i dammen!

På tur til jobb

Det har vært et nydelig vintervær i trøndelag de siste ukene, iskaldt og klart, og som fersk hobbyfotograf har jeg for første gang i mitt liv satt pris på vinteren! Det er jo nydelige motiv over alt! Bare så sørgelig at alt fotolys er borte når jeg drar på jobb, og sannelig er det ikke borte når jeg kommer hjem også... Men for en trøtting som meg så finnes det en løsning på det også. Sove lenge om morgenen, godsnakke med kjærringa slik at jeg kan ta bilen på jobb, ta med kameraet og komme sent på jobb :) Turen gikk innom Nedre Leirfoss i Nidelva. Sola var enda litt vel langt unna, men morsomt var det likevel. Og kaldt... -22, fant jeg ut når jeg kom meg inn i bilen igjen. Måtte være forsiktig med fingrene for ikke å knekke dem av, stivfrosne som de var...


Svanene lå enda og sov når jeg kom, heldiggrisene...

Endene derimot, var i full gang med frokosten. Når ISO800 er for lite, må man prøve å lage kunst, og ordet kunstner er ikke spesielt synonymt med Øyvind. Klarte også å lage noe som så mest ut som andegraut, men av hensyn til sarte sjeler og fuglevenner klarer jeg ikke å legge dem ut her. Jeg skal heller legge ut noen bilder jeg tok lengre ned i stryket i elva, under Kroppan-brua. Klarte nemlig å snike meg ut noen minutter en lørdag, når lyset var på plass. Her har frostrøyken stått helt opp til brua enkelte dager, og alt rundt elva er fullstendig nedfrosset. Nydelig...



Gleder meg til ny tur i morra, må bare huske å lade batteriene nå...