Fossekall i Nidelva

Det er mye fossekall i Nidelva, og noen ganger går det heldigvis an å komme litt innpå dem. Kom over en villig krabat på lørdag, og etter litt forsiktig sniking og kryping i snøen kom jeg på godt fotohold.

Dette er virkelig hardføre fugler, der de sitter på isen og stuper ut i den iskalde elva. Merkelig at den lille fjærballen klarer å holde varmen.

God Jul og Godt Nytt År!

Julehøytiden nærmer seg, og slutten på et innholdsrikt fotoår er bare noen dager unna. Dagene er korte, men nå går det heldigvis mot lysere tider. Det blir vel ikke noen turer ut med kameraet på denne siden av nyåret, men jeg håper jeg kan få tatt noen bilder likevel. Håper jeg kan fange litt julefred og ekte glede i noen barneansikt. Ellers har kulda nok en gang senka seg over Trøndelag, frostrøyk og soloppgang lager flotte motiv for den som klarer å være ute mer enn strengt tatt nødvendig.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!

World Bird Wednesday

Det har blitt noen småturer ned til Nidelva i det siste, jeg prøver å utnytte motivene kulda og frostrøyken gir meg. Det blir nok å komme flere innlegg fra disse småturene, men siden det er World Bird Wednesday blir det fugler i dag. Svanene som overvintrer i elva har kommet, og svaner i frostrøyk er flotte motiv. Denne lå stille i noen minutter mens jeg prøvde å få komposisjonen til å sitte.

Litt lengre opp i elva hender det skarven sitter, det er virkelig en flott fugl. De facinerer meg litt disse skapningene der de sitter urørlig og tørker fjærene, svart og mystisk.

Sjekk ut andre World Bird Wednesday-blogger ved å klikke på bildet under!

Kald vinter

November er uvanlig kald her i Trøndelag, og det byr på mange spennende muligheter. I helga ble det en liten tur ned til Nidelva, mest for å rekognosere og planlegge, men også for å nye landskapet. Nidelva er ei kort elv, og det er svært skjeldent de nederste delene av elva fryser igjen. Det fører til masse frostrøyk og nedrima trær langs elvebredden. Svaner, ender, skarv og fossekall er fugler man ofte støter på, er man heldig ser man også bever eller oter. Havørn og hauk har sine faste ruter over elvekorridoren på leiting etter mat. Morsomt at det finnes slike områder så nært byen!

En kar jeg kjenner har hytte ikke langt fra elva, og der fores småfuglene vinteren gjennom. Han observerer ofte kattugle der, og røyskatta bor like i nærheten. Snøen i området var full av spor, mus, røyskatt, rev og grevling. Det kan jo bli en morsom vinter!

Nidelven stille og vakker du er

Langt i det fjerne bak fjellene blå
Ligger et sted jeg har kjær.
Dit mine tanker og drømmer vil gå,
Alltid du er meg så nær.
 

Nidelven stille og vakker du er
Her hvor jeg går og drømmer.
Drømmer om deg
som jeg hadde så kjær,
Nu er det bare minner.
 

Den gamle bybro er lykkens portal
Sammen vi seiler i stjernekorall.
Nidelven, stille og vakker du er
Her hvor jeg går og drømmer.
 

 

Nidelva viste seg fra sin flotteste side denne tidlige september-morgenen, med sollys og frostrøyk. Sangen som Oscar Hoddø skrev i 1940 kom straks i mine tanker der jeg sto og beundret elva, dette er virkelig Nidelven stille og vakker!

Motlys

Rekognosering og planlegging

Det ble ei rolig helg på fotofronten. Lørdagen gikk med til handball cup med de to største jentene, jeg måtte jo være med og ta bilder av dem. Man må jo ta slike bilder også, tror sannelig jeg må ha meg en 300mm f2.8 slik at det blir mulig å ta actionbilder inne i hallen! Det må da være en god nok grunn?!?

Ellers ble det et par timer med rekognosering senere i helga. Des mer jeg farter rundt i nærområdet, des dårligere kjent føler jeg meg. Det er jo så utrolig mange plasser jeg aldri har vært før! Så jeg bruker å sitte og se på kartet på kveldene for å finne interessante steder, og bruke litt tid nå og da på å undersøke dem.

Denne gangen fant jeg en ok plass i Nidelva, like nedenfor en foss litt lengre opp i elva. Men alt av fugler befant seg på andre sida av elva... selvsagt... og det var nok snø, så jeg gidda ikke å labbe opp til fossen for å se om det var noe der.

Sola tittet frem mellom snøbygene, skarven hadde vel ikke noe imot det.

 

Svanene var i det fotogene hjørnet, som vanlig. Hvis jeg skal tilbake hit, må jeg nok prøve å komme meg på andre siden av elva, og da blir det mye labbing i snø... Jeg vet sannelig ikke om skarv og svaner er verdt det, når det kryr av dem nede ved Nedre Leirfoss... Men da vet jeg i alle fall det!

Flere erfarne fotografer foreslår ofte at man skal sette seg mål, og gå på et slags prosjekt for å utvikle seg selv og lære. Jeg har så smått tenkt at Nidelva kan være mitt prosjekt i år. Det har blitt noen turer til denne elva de siste årene, den er ikke så lang, men det er mye som skjer der likevel. Det er flere små kraftverk i forbindelse med elva, og det skaper flere lange rolige partier. Men det finnes også fosser og myrområder i tilknytning til elva. Det er masse fugl der, enkelte steder kryr det av bever, og oteren er selvsagt også der. 

  

Bruker man kano kommer man utrolig nært dyrelivet. Her sitter tre karer og prøver å lure storørreten ei midtsommernatt. Jeg og Bjørn Oddvar satt i en annen kano, fiskestanga måtte vike plass for kameraet ganske raskt når vi oppdaga bever i elva bare noen få meter fra kanoen. 

 

Helt stille og urørlig glir vi nærmere, før beveren dukker med et kjempeplask!

Denne karen skremte opp noen ender foran oss, og da anda forlot sine søte små og kom i full fart rett mot kanoen skjønte vi at her var det noe ekstra på gang. Oteren svømte forbi oss på noen få meters avstand og kryssa elva samtidig som en bever kom svømmende på andre sida av kanoen! Ikke fritt for at fotografene gliste godt, når man opplever slikt glemmer man at klokka er 4-5 på natta :) Oteren gikk i land på andre siden av elva, og Bjørn Oddvar slengte en liten ørret til den. Oteren stakk av inn i skogen med maten, vi ble sittende og høre på knaselyder når fisken ble spist. Håper virkelig det blir flere slike turer, godt gamlingen har kano jeg får bruke så mye jeg vil! Jeg kjenner vel også et par karer som gjerne blir med!

Kjenner jeg gleder meg til våren, men som det er sagt, nå er det vinter! Det er ikke vanskelig å nyte den heller med kameraet i hånda!

Overvintring i elva

Lørdag ble en dag sammen med overvintrende fugler i Nedre Leirfoss. Sprengkulda som har regjert de siste dagene forsvant i løpet av natta, og de hvite trærne var igjen nakne og lite fotogene, til min store skuffelse. Håper jeg får sjangsen senere i vinter til å forevige effekten av tåke og frostrøyk i vinterkulda.

Men det ble da likevel en koselig dag sammen med gode venner og tamme fugler! Man kommer veldig nært dem, de er vel godt vant til folk. Det gir muligheter for nærbilder man vanligvis ikke får... Her er en krabat som valgte å snu "the business end" til fotografen...


Svaner er flotte fugler som gjerne poserer...


Utpå dagen dukka Bjørn Oddvar opp, og han er som regel godt forberedt. Han hadde bilen full av boller som han gjerne delte med sine venner. Her er han, kledelig antrukket som en ukrainsk kommandosoldat for anledningen. Luen han har på hodet kan trekkes ned over ansiktet i tilfelle han skal rane banken eller gå i ett med jakken han har på.




Må ta med et bilde av Elvis. Med en sånn sveis er du konge i dammen!

På tur til jobb

Det har vært et nydelig vintervær i trøndelag de siste ukene, iskaldt og klart, og som fersk hobbyfotograf har jeg for første gang i mitt liv satt pris på vinteren! Det er jo nydelige motiv over alt! Bare så sørgelig at alt fotolys er borte når jeg drar på jobb, og sannelig er det ikke borte når jeg kommer hjem også... Men for en trøtting som meg så finnes det en løsning på det også. Sove lenge om morgenen, godsnakke med kjærringa slik at jeg kan ta bilen på jobb, ta med kameraet og komme sent på jobb :) Turen gikk innom Nedre Leirfoss i Nidelva. Sola var enda litt vel langt unna, men morsomt var det likevel. Og kaldt... -22, fant jeg ut når jeg kom meg inn i bilen igjen. Måtte være forsiktig med fingrene for ikke å knekke dem av, stivfrosne som de var...


Svanene lå enda og sov når jeg kom, heldiggrisene...

Endene derimot, var i full gang med frokosten. Når ISO800 er for lite, må man prøve å lage kunst, og ordet kunstner er ikke spesielt synonymt med Øyvind. Klarte også å lage noe som så mest ut som andegraut, men av hensyn til sarte sjeler og fuglevenner klarer jeg ikke å legge dem ut her. Jeg skal heller legge ut noen bilder jeg tok lengre ned i stryket i elva, under Kroppan-brua. Klarte nemlig å snike meg ut noen minutter en lørdag, når lyset var på plass. Her har frostrøyken stått helt opp til brua enkelte dager, og alt rundt elva er fullstendig nedfrosset. Nydelig...



Gleder meg til ny tur i morra, må bare huske å lade batteriene nå...