Ellers ble det et par timer med rekognosering senere i helga. Des mer jeg farter rundt i nærområdet, des dårligere kjent føler jeg meg. Det er jo så utrolig mange plasser jeg aldri har vært før! Så jeg bruker å sitte og se på kartet på kveldene for å finne interessante steder, og bruke litt tid nå og da på å undersøke dem.
Denne gangen fant jeg en ok plass i Nidelva, like nedenfor en foss litt lengre opp i elva. Men alt av fugler befant seg på andre sida av elva... selvsagt... og det var nok snø, så jeg gidda ikke å labbe opp til fossen for å se om det var noe der.
Sola tittet frem mellom snøbygene, skarven hadde vel ikke noe imot det.
Svanene var i det fotogene hjørnet, som vanlig. Hvis jeg skal tilbake hit, må jeg nok prøve å komme meg på andre siden av elva, og da blir det mye labbing i snø... Jeg vet sannelig ikke om skarv og svaner er verdt det, når det kryr av dem nede ved Nedre Leirfoss... Men da vet jeg i alle fall det!
Flere erfarne fotografer foreslår ofte at man skal sette seg mål, og gå på et slags prosjekt for å utvikle seg selv og lære. Jeg har så smått tenkt at Nidelva kan være mitt prosjekt i år. Det har blitt noen turer til denne elva de siste årene, den er ikke så lang, men det er mye som skjer der likevel. Det er flere små kraftverk i forbindelse med elva, og det skaper flere lange rolige partier. Men det finnes også fosser og myrområder i tilknytning til elva. Det er masse fugl der, enkelte steder kryr det av bever, og oteren er selvsagt også der.
Bruker man kano kommer man utrolig nært dyrelivet. Her sitter tre karer og prøver å lure storørreten ei midtsommernatt. Jeg og Bjørn Oddvar satt i en annen kano, fiskestanga måtte vike plass for kameraet ganske raskt når vi oppdaga bever i elva bare noen få meter fra kanoen.
Helt stille og urørlig glir vi nærmere, før beveren dukker med et kjempeplask!
Denne karen skremte opp noen ender foran oss, og da anda forlot sine søte små og kom i full fart rett mot kanoen skjønte vi at her var det noe ekstra på gang. Oteren svømte forbi oss på noen få meters avstand og kryssa elva samtidig som en bever kom svømmende på andre sida av kanoen! Ikke fritt for at fotografene gliste godt, når man opplever slikt glemmer man at klokka er 4-5 på natta :) Oteren gikk i land på andre siden av elva, og Bjørn Oddvar slengte en liten ørret til den. Oteren stakk av inn i skogen med maten, vi ble sittende og høre på knaselyder når fisken ble spist. Håper virkelig det blir flere slike turer, godt gamlingen har kano jeg får bruke så mye jeg vil! Jeg kjenner vel også et par karer som gjerne blir med!
Kjenner jeg gleder meg til våren, men som det er sagt, nå er det vinter! Det er ikke vanskelig å nyte den heller med kameraet i hånda!