Snart høst

Snart er det høst, den flotteste tiden på året!

Solnedgang på Svartfjellet

Solnedgang på Svartfjellet en vakker sommerkveld.

Bølgen

Vår i Trøndelag

Forsiktig vår.

Vinter i Trøndelag

Endelig kom vinteren :) Har venta lenge på snø nå, selv om det er veldig greit å slippe å måke snø, kjøre på glatte veier og få snøball i nakken. Vi måtte altså vente til midten av mars, det ble nesten slik at man begynte å lure på om det skulle bli snøfritt hele vinteren. Men så kom snøen, og når den først kom, kom den til gangs.

 

Dette bildet er fra litt tidligere i vinter, etter en lengre periode med kuldegrader ble det mye flott is i sprutsona nedenfor fossen. 

Nordlys har vi jo også hatt, skikkelig utbrudd for en gangs skyld. Synes jeg ser Aurora selv i bildet under, lekker dame :) Blir vel flere bilder fra denne kvelden senere her på bloggen. 

Morgenstemning

Måtte bare stoppe på tur til jobb her en dag og ta noen bilder. Det hadde vært kuldegrader om natta, og frostrøyken var svært så livlig når sola kom opp. Skikkerlig høststemning!

Høst igjen

Da er virkelig høsten kommet igjen. På sensommeren synes jeg det er litt vemodig at sommeren går mot slutten, men når høsten er her med alle sine farger, tåke og kalde morgener er alt av vemod blåst bort. Gleder meg virkelig til høstens fototurer og fargesprakende motiv! Legger ved et knippe høstbilder fra i fjor.

Kortreist naturfoto fra Gaustadvannet her på Hølonda. Sola har akkurat kommet over åskammen og setter farge på tåka og landskapet.

Høstbekk i Dørålen.

Et motiv jeg ser på hver gang jeg kjører på jobb, ei lita øy i innsjøen Ånøya. Lav morgensol, høstfarger og noen tåkedotter, da har jeg det bra. Måtte årets høst også by på flotte motiver!

Morgentåke over Ånøya

En hyllest til morgentåka.

En stokkand bestemmer seg for å gli sakte gjennom hele motivet foran meg. Hadde vel gitt mer villmarkssus med en skrikende storlom, men jeg klarer meg. Tror disse bildene er de vakreste jeg har av stokkand, og jeg har noen.

 

 

Et par rødnebbterner til slutt. Hunnen satt bare på stubben ute i vannet og hylte og pep, mens hannen måtte farte rundt og fange småfisk for å mate hunnen og få hun til å ti stille for en liten stund. Kan jo minne om en viss type oppførsel jeg mener å ha opplevd hos andre, mer kjente arter.

Morgentåke over myra

Sto opp litt før 5 her en morgen får å prøve å få til noen bilder med morgentåke og lav sol. Veien jeg bor i heter Myrvegen, og jeg må gjennom Furuvegen for å komme meg ut noe sted. Hva er da mer passende enn ei myr med furu på? Tåka hang lavt over myra, så da ble første stopp etter hundre meter kjøring. En grei start, det er vel det man kan kalle foto i nærmiljøet?

Kommer flere bilder med morgentåke og lav sol i neste blogginnlegg!

Tåkepanorama

Det våte været i det siste har ført til at tåka har kommet sigende inn over landskapet på kveldene. Det blir ganske grått og trist ute, men som fotograf synes jeg det er noe av det mest spennende jeg kan jobbe med. Tåka kommer og går, landskapet skifter stadig form, ingen bilder blir like selv om både kamera og stativ står på samme plass.

Vårtur i skogen

Tenkte jeg måtte ta en tur ut her om dagen, måtte se hvordan det står til der ute i skogen. Snøen er stort sett forsvunnet, men alt grønt ligger enda og hviler etter vinteren. Landskapet er liksom ikke så fotogent og pent før det blir grønt igjen. Men jeg måtte likevel ut for å se om det gikk an å få til noen bilder. Eller bare gå en tur, kjenne litt på våren. Et par traner stikker lydløst av idet jeg kommer ut på myra. Egget deres ligger ute på ei tue i en stor dam ser jeg. Fjellvåken skriker på andre siden av vannet. Det er liv her ute! Herlig! Bare isen snart går på vannene så kommer det vel enda flere fugler.

Fra en skrent over et vann får jeg god oversikt. Nede på isen ser jeg flere stjerneformede sprekker. Lurer på hva det kommer av? Noen av dem er ganske store også.

Hørte en kar fortelle i vinter at han hadde sett hull i isen her oppe i vinter. Dagen etter var hullet snødd igjen. Isen kan tydeligvis være skummel selv om det har vært 5-20 minus flere måneder i strekk.

Nærbilde av stjerneformet sprekk i isen. Jeg står ganske langt unna, sporene ved siden av er vel gamle skispor vil jeg tro. Rundt omkring på vannet var det flere slike, men dette var den største. Jeg har flere teorier om hvordan de dannes:

1. Isfiske. Fisken her oppe er ganske tykk... Her har hølondingene (person fra Hølonda) fått stor fisk, større enn hullet de har boret. Fisken må jo opp, så de har tatt i, og dradd fisken opp gjennom isen så den sprakk.
2. Sprekkene kommer etter alle som har gått gjennom isen i vinter. Det er vanlig med en 15-20 slike uhell her i året.
3. Meteorregn. Ikke uvanlig at Hølonda pepres med meteorer, det vises godt på isen her.
4. Organisk materiale ligger nede i vannet og råtner, gassen stiger opp og presser på isen til den gir etter og sprekker.

Hva tror du?

Nordlys over Trøndelag

Aktiviteten på nordlyset har vært veldig laber i år her i Trøndelag, i alle fall med tanke på at sola skal være på sitt mest aktive. Men innimellom slår det likevel til, og det blir det vi kan kalle en bra nordlyskveld her sør. Det kan jo ikke sammenlignes med utbruddene nordpå, men her må vi suge til oss det vi klarer når det først glimter til på himmelen. Nordlys er sjelden vare i Trøndelag...

Ganske lenge er det bare en svak grønn buktende stripe over himmelen, men plutselig livner det til. Da gjelder det å være klar og på plass. Jeg kom meg ned på isen på Ånøya, ikke de beste kulissene, men jeg tok ikke sjansen på å lete etter noe bedre og gå glipp av hele showet...

Etterhvert stilner det av, men fremdeles er himmelen full av svakt nordlys. 

Siste rest for denne gang. Nordlyset danser over Ramberget ved Korsvegen. Lyset fra Trondheim lyser opp på himmelen i bakgrunnen.

Firfisle

Sommeren 2012 var jeg så heldig å komme over ei firfisle ute i skogen. Den kom løpende gjennom myra, rett foran føttene mine, og hoppa opp på en furulegg for å posere. En morsom fotomulighet som kom helt ut av det blå. Jeg har aldri opplevd firfisle, eller nordfirfisle som den egentlig heter, i Norge på så nært hold før, tidligere har jeg bare så vidt sett snurten av den idet den smetter innimellom noen steiner og blir borte. Så jeg var litt redd for at den plutselig skulle bli livredd, kaste halen og bli borte. Men denne firfisla var ikke så lettskremt, den sto bare på furua og venta på mat, antagelig. Så da var det bare å knipse løs, så lenge det varte.

Legg merke til flua til høyre i bildet. Jeg håpte firfisla ville prøve å ta den, men det skjedde ikke. Firfisla sto bare stille, helt til flua fløy sin vei.

Firfisle på furulegg i typisk trøndersk skog, like under tregrensa. De er ikke så lett å oppdage.