De to moskusoksene går rolig rundt og beiter, ikke noe som tyder på at disse to er misfornøyd med tilværelsen, selv om de ikke har noe harem. Vi sniker oss innpå dem, holder oss lavt i terrenget og stopper i god avstand. Oksene ser oss, men bryr seg ikke nevneverdig. Vi går nærmere, bare noen skritt om gangen for å se hvordan de reagerer. Legger oss ned når vi stopper for ikke å virke for stor og truende. Hvis man går fram slik trekker ikke moskusen seg unna når man nærmer seg, det skal vi erfare senere.
Etter en liten stund legger begge dyrene seg ned, og snur rompa mot oss. Rolig sirkler vi rundt, og legger oss i posisjon. Det tar ikke lang tid før den ene begynner å rulle rundt i lyngen, kameraene går selvsagt varme! Litt av en forestilling!
Med pelsen full av lyng reiser den seg opp og rister den enorme manken. Så er det slutt på kosen. Den andre oksen er også på beina, og begynner å knuffe i sida på den andre. Det varer ikke lenge før det smeller i horn, det er vanvittig å se de svære kolossene ta fart og renne i hverandre, hode mot hode.
Gang på gang hører vi det dumpe smellet når hornplatene i panna på moskusene smeller sammen. Rett før de treffer hverandre, kniper begge to øynene sammen. Men det er også det eneste ansiktsuttrykket som forandrer seg under kampen. Så, like rolig som det hele begynte, er det over. De loffer rolig hver til sitt, beiter litt og legger seg ned. Men det varer ikke lenge. Midt oppe på en liten høyde begynner den ene oksen en voldsom dans, mulig det er testosteronet som bobler over.
Moskusen hopper og spretter, helt utrolig hvilken spenst som bor i dette klumpete dyret. Dansen går over i intens risting på hodet, og krafsing i bakken med framføttene. Et meget tydelig tegn på aggresjon, men vi ser det ikke er oss dette showet er myntet på. Snart lyder smellet av horn mot horn over fjellsletta igjen, og nok en gang blir vi vitne til kamp mellom disse kolossene.
Men slik aktivitet går ikke ubemerket for seg. Snøheimveien er ikke langt unna, og flere bilister har sett forestillingen. Nå kommer de småløpende, noen med videokamera, andre med stativer og lange teler. Vi ser tydelig at moskusene ikke liker for mye folk. De trekker seg mer unna. Men stopper opp for et par runder med stanging innimellom. Dette er vel noe av den råskapen folk kommer til Dovre for å oppleve.
Vi bestemmer oss for at det er nok for denne gang, oksene viser tydelig at de ikke liker så mye publikum. Vi takker for oss og lar dem vandre avgårde. Kanskje treffes vi en annen gang, da kan det jo hende de har hver sin flokk med hunner og unger?
