Det ble noen timer liggende under kamo-nettet med mygg og knott i store mengder over hodet, men det eneste jeg klager over er at tida gikk så fort! Kunne godt brukt noen dager der...
De minste smålommene var sulte, og maste konstant på mor om mer mat. Far var ute på fiske, og som fedre flest når man er borte fra masete unger, tar man seg god tid.
Gleden er desto større når maten serveres, en ørret nesten like lang som lomungen selv. Den gikk ned på høykant, selv om den lille kroppen slet med å få ned hele fisken. Sporden stakk ut av nebbet en god stund mens ungen strevde med å trykke fisken helt bak i stjerten. Hvordan den klarte det skjønner ikke jeg, men den fikk ørreten ned og nebbet igjen, og den lå rimelig tungt i vannet etterpå.
Virkelig morsomt når man kommer så nært og får oppleve lom-familiens kveldstund.
Men kvelden kommer så altfor fort, lyset forsvinner og tjønna innhylles i damp etter en varm dag. Lukkertidene blir lengre og lengre, men man holder på så lenge man kan.
Men når lomen tar av for å hente det siste måltidet for kvelden, kan også vi ta kveld. Kaffebålet tennes og praten går lett rundt bålet blandt overivrige fotografer. Soveposene hentes fram, og med mygg i ørene og smålom på netthinna blir det noen timers døsing...
Jeg må takke turkameratene for turen, tror jeg blir gammel før jeg glemmer dette! Herlig sommerminne jeg skal kose meg lenge med!
Se her for flere bilder fra denne turen: Mer smålom