Tidligere i sommer fikk jeg tips om en fjellvåk-familie som holdt til på et lett tilgjengelig sted. Sola steikte fra en skyfri himmel når jeg kom fram til stedet, og kledd i shorts med en enorm mengde fluer surrende rundt meg lista jeg meg forsiktig inn mot bergveggen fjellvåken holdt til i. På vei bort til reiret hører jeg fjellvåken. Det høres ut som den er veldig nær! Jeg stopper opp og blir stående urørlig og speide. Og der sitter den, inne i ei tett gran 8-9 meter fra meg. Jeg hadde gått rett forbi hadde den ikke laga lyd! Blikkene våre møtes et kort sekund før den tar sats og kaster seg på vingene. Jeg rakk ikke engang å få opp kameraet før den er borte. Jeg ser den ikke flyr langt, den setter seg i toppen av ei tørr gran litt lengre frem. I det jeg går mot tørrgrana hører jeg en annen fugl, dette må være en hakkespett. Den trommer løs like borti skogen. Kanskje jeg får bilder av den også, det hadde jo vært morsomt! Etter noen minutter med listing på myk mose ser jeg den. En svartspett sitter i toppen av et annet dødt tre, og den har oppdaga fjellvåken som sitter 20 meter lengre bort. Svartspetten klemmer seg inntil stammen på motsatt side av fjellvåken, og er helt stille. Jeg ser den så vidt mellom greinene på ei gran. Den blir antagelig vár meg og får nok. Den stikker av mellom trærne og blir borte. Litt senere ser jeg både flaggspett og grønnspett, men får ikke bilder av noen av dem. Ingen tvil om at jeg er i et fantastisk område, her er det opplevelser over alt, bare man er stille og litt oppmerksom.
Fjellvåken legger gjerne reiret på ei hylle i bergveggen eller i et stort tre. I Norge er den en av våre mest vanlige rovfugler, og hekker nord for Dovre, og i fjellet i resten av Sør-Norge. Bestanden varierer med tilgangen på smågnagere, og 2010 har vist seg å være et godt smågnagerår. På mine turer rundt omkring i skog og fjell i år har jeg møtt på fjellvåk fem forskjellige steder, på det ene stedet fant jeg to par med ungfugl på vingene bare en kilometer fra hverandre. Morsomt for en naturfotograf å oppleve! Fjellvåken kan være ganske aggressiv og sier klart ifra hvis man kommer for nært reiret. Den stuper ned mot inntrengeren og skriker høyt, og er du riktig nære reiret og den har unger der som ikke kan fly, kan du fort få den i hodet. Når jeg besøkte denne familien hadde den fått alle tre ungene på vingene, men den ene hang litt etter i utviklinga og fløy ikke så langt unna reiret når den prøvde vingene. I et år med dårligere tilgang på mat ville nok denne ungen dødd, men her ser det ut som den også skal klare seg.
Herlig å få oppleve denne fuglen, alltid morsomt å studere nye arter. Håper den kommer tilbake neste år!