Kom over ei lita tjønn med en stokkand-familie for noen dager siden. Hannen fløy opp og forsvant med en gang, og jeg ble stående og speide etter hunnen som mest sannsynlig også var der. Umulig å få øye på, så jeg tok et par skritt til. Da bestemte hun seg for at hun måtte ty til andre metoder for å beskytte sine små. Hun flakset ut på vannet, mot meg og så i en bue rundt meg med den ene vingen på slep, simulerte skadet og lett bytte. Ungene svømte i samlet flokk rett ut på vannet og over mot den andre siden.
Mora skjønte vist at jeg ikke bet på skuespillet hennes. For mens jeg tok bilder av ungene, hørte jeg plutselig at det raslet i skogen bak meg, og sannelig var det ikke stokkanda som var på tur rundt meg og ut i vannet igjen på samme sted som hun begynte runden!
Men nå var ungene over på den andre siden og langt nok borte fra den farlige mannen, så hun svømte bort til dem og gikk i skjul inne ved land. Morsomt å se hvordan fuglene gjør det når de føler faren truer. Pappa stikker av og redder sitt eget skinn, mamma er klar til å ofre sitt for ungene. Arv eller miljø? hehe...