Hadde det ikke vært for at GPS'en fortalte meg at jeg var midt i den vakreste norske fjellheimen kunne jeg trodd jeg var i Danmark. Men man gir ikke helt opp, det hender jo at tåka letter og kanskje man er heldig og får til noe likevel. Og selvsagt letta tåka et lite øyeblikk, og frem steg "Himmelbjerget"...
I noen korte minutter fikk jeg se litt av skjønnheten bak tåka før teppet gled stille igjen. Ikke slike bilder jeg hadde sett for meg, men man vet aldri hva man får, naturen er uforutsigbar. Neste gang jeg er her er det kanskje høstfarger og nysnø i fjellet, får håpe på litt mindre skyer og tåke da, selv om det også kan være flott.
Bare for å mobbe danskene litt her på slutten, i Danmark har de ikke noe "høyeste fjell", de snakker om "høyeste punkt". Eller høyeste haug, om du vil. Den høyeste haugen de har er heller ikke Himmelbjerget, som jeg trodde helt frem til i dag, men Møllehøj, på beskjedne 170,68 meter over havet, antagelig målt ved fjære sjø. Høyden ble først allment kjent i 2005, da nye målinger fastslo at Møllehøj faktisk er Danmarks høyeste haug. Før denne målinga var de faktisk ikke helt sikker på hva som var det høyeste punktet! Danskene bryr seg kanskje ikke så hard om slike høyder... Man skjønner det godt når man ser at Møllehøj faktisk bare er en åker med en liten bakketopp. Da er det bedre å være fjellabe...