tirsdag 8. oktober 2013

Morgenstemning fra Dørålen

Det ble en tur til Dørålen i høst også, akkurat som i fjor. Denne gangen fikk jeg med meg Jan-Roger, han kunne endelig ta seg fri fra oppussing, kone og småbarn og bli med ut en tur. Kan ikke si jeg angrer på den turen, har aldri vært så heldig med forholdene som denne gangen. Snø på toppene, høstfarger i fjellbjørka, vindstille, skyfritt, ikke så veldig mange flystriper over himmelen og ikke så kaldt at den lille tjønna har frosset igjen. Da kan man legge turen nedom den lille tjønna enhver landskapsfotograf i Norge antagelig har et forhold til. Det er flere fotografer i Dørålen denne helga, men vi får faktisk være alene, bortsett fra en hyggelig elgjeger som bare må ta turen innom i noen få minutter for å ta noen bilder. Det er jo vakkert her, selv om mange har tatt disse bildene før oss.
 

Vi er på plass før sola kommer opp over horisonten, og sitter og nyter soloppgangen. Først farger den fjelltoppene, før lyset langsomt brer seg utover landskapet foran oss. Etterhvert farger den fjellbjørka, og stemninga stiger enda noen hakk.



Dette er vel så nært en klisje du kan komme, men det driter jeg rett og slett i!



Sola kommer etterhvert for langt opp på himmelen, og lyset blir hardt for det meste av dagen. Vi trasker innover dalen og nyter en virkelig vakker høstdag. Det blåser faktisk opp, fra helt vindstille om morgenen til kraftig vind i løpet av et par timer.


Neste morgen er vi tilbake ved tjønna igjen. Litt mer skyer denne gangen, og betydelig mer is. Og den sprer seg ganske raskt. Når vi gir oss etter et par timer, er det så mye is på tjønna at vi nesten ikke får noen speiling av fjelltoppene. Men det gir jo en litt annen vri på bildene, selv om det sikkert har vært noen her før oss og tatt slike bilder også.


 

Blir nok å huske denne turen lenge, og jeg blir nok å komme tilbake til Dørålen, kanskje allerede neste høst. På hjemtur ble det en snartur innom fjellreven på Dovre, den er vel blitt like klassisk som disse motivene fra Dørålen. Det er jo en grunn til at ting blir klassisk...