Jeg tar det som et vårtegn når sidensvansen sitter i lyngen bak huset der sola har smelta snøen. Der sitter den og plukker gamle bær, ser det ut som. Ganske tam er den også, jeg sto og tok bilder av den på verandaen når den kom flygende og satte seg på rekkverket på verandaen 3 meter unna. Der satt den og så på meg, jeg så på den gjennom søkeren. Plutselig kastet den seg på vingene og kom rett mot meg! I ren refleks huket jeg meg ned og fikk med meg at fuglen skvatt like mye som meg der den bråsnudde like over hodet mitt. Virka som den hadde planer om å lande på hodet mitt! De er jo ganske tamme, men fullt så tam hadde jeg ikke forventet. Jeg sto jo med kameraet foran ansiktet, så kanskje den ikke skjønte at jeg var et farlig menneske? Skulle virkelig ønske jeg hadde klart å stå stille, hadde vært kult å fått den til å lande på hodet mitt!
