Endelig kom våren

Våren kom for fullt i påska, og det måtte selvsagt nytes ute. Det ble noen korte turer ut i sommervarmen etter at første del av påska ble tilbragt på ryggkulen i sofaen, med snørrfilla og smertestillende i umiddelbar nærhet. Ingen skikkerlige fototurer, mer vandring og observering, stille kos med livet som vender tilbake.

En edderkopp i snøen, den sprang alltid mot skyggen av en eller annen grunn. Ikke som resten av påsketuristene, de satt fint planta i hver ei snøfonn og nøt sola.

Mye gråhegre rundt Jonsvannet nå, med bilen som kamuflasje stikker den ikke av. Med en gang døra går opp, flyr den avgårde. Så denne gangen gikk jeg ikke ut, det fikk bli med disse bildene, så håper jeg hegra fikk tak i en matbit.

På kveldinga var det vist fint å sitte oppe i trærne og nyte kveldssola. Oppdaga når jeg kom hjem at det faktisk er to hegrer på det øverste bildet. Ikke ofte jeg ser dem oppe i tretoppene...

Ute på isen sto et par traner og hylte sine sørgmodige hyl, og det ble enda tristere når den ene stakk av. Men den tok en sveip mot meg der jeg sto inne i skogholtet og da måtte jeg jo ta noen bilder.

Mat for gråhegra, men her var det ingen sultne hegrer. Morsomt å gå ned mot ei lita tilsynelatende livløs tjønn og oppdage at her er det jo liv likevel. Disse to venter vel på bedre selskap enn det jeg kunne gi dem.

Fjellvåken er også på plass, morsomt å bare sitte og se den seile på vinden, høyere og høyere, fram og tilbake. Kanskje har den planer om å hekke i nærheten?

Til slutt sender sola noen siste stråler inn over Jonsvannet, det ligger litt flott dis over isen, eller kanskje det er røyk fra et påskebål? Jeg har i alle fall hatt noen herlige dager ute, håper vi alle har en herlig fotosommer i vente!

Stær

Egentlig en flott fugl denne stæren, synger fint gjør den også. Koselig med fugler som kommer og setter seg i et tre nært meg og synger. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men er det mer stær i år enn i fjor? Selvsagt tidlig å konkludere, men synes jeg så veldig lite til denne fuglen i fjor, men nå ser jeg og hører den overalt. Kanskje bare jeg som har blitt mer oppmerksom på den?

Sumpen

Var en tur nede i sumpen her om dagen, et merkelig område med tett krattskog, stikkende tindved, glatt gjørme, og skittent illeluktende vann over bunnløst dynn. Det er like før jeg forventer å se et par alligatorøyne dukke opp av vannet, men den eneste faren som lurer her er den sleipe gjørma ned mot vannspeilet. Et uforsiktig steg, og mann og kamera forsvinner ned i dynnet for aldri mer å dukke opp igjen. Slik føltes det i alle fall, jeg har ingen planer om å finne ut hvor dypt det går an å synke, verken her eller i overført betydning.

Ett litt småguffent område å ferdes i, men spennende å fotografere. Rikt fugleliv skal det også bli her utover våren, så jeg må vel tilbake.