Vårtegn

Lørdagen ble for det meste tilbrakt ute sammen med svigerbror Jan-Roger. Han har nå tatt til vett, og blir Nikonist om litt! Ikke hver dag en Canonist tar til vett :) Første del av dagen ble brukt nede ved sjøen, mye fugl å se, men de fleste foretrekker å holde seg utenfor rekkevidden min på 300 mm. Ikke hver dag alt klaffer, det begynner faktisk å bli ei stund siden sist. Man kan kanskje si at man har "blinkskudd-tørke". Satser på at det løsner snart, nå som det går mot vår.

Hadde lyst til å få bilder av skarv i pent lys med vingene til tørk, men dette synet var det eneste skarven hadde å by på denne gangen. Mye skarv ved fjorden for tiden, men virker som man må ha båt for å komme innpå.

Det er forresten ikke mye som minner om vår ute nå for tida, her i Trondheim har snøen lavet ned de siste dagene, det har vel kommet mer snø nå en vi har hatt tilsammen tidligere i vinter. Men noen vårtegn finner man likevel. Småelvene i marka begynner å våkne til liv etter at de tidligere i vinter var gjennomfrosset. Vi måtte vente en halvtime på opphold mellom snøbygene før vi kunne fotografere den, og Jan-Roger benyttet anledningen til å vise frem sine turnferdigheter. Det ryktes at han var en habil utøver i det lokale Rytmisk-Sportsgymnastikk-laget hjemme i nord.

Etter en halvtimes venting og mange C-momenter fra turkompisen gav snøværet seg, og vi fikk et ti minutters opphold der vi kunne prøve oss på vårfossen. Jan-Roger var så tommelomsk i hodet at han klarte å tryne ned i den råtne snøen helt nede ved elva, og han ble selvfølgelig våt. Barn må passes på hele tiden, samme hvor gamle de er! Men han var så oppspilt og varm etter all fjasinga i snøen at han ikke frøs ihjel denne gangen heller. Det er flere fine fossefall i denne elva, så det blir vel flere turer hit i løpet av året. Lyset svikta oss denne dagen, men det kommer vel flere anledninger. Bare Jan-Roger klarer å holde seg ute av elva, så blir det vel bra!