tirsdag 2. juli 2013

Syltefjordstauran

Da har jeg endelig fått jobba igjennom noen av bildene fra turen til Finnmark. Først ute er Syltefjordstauran, dette lite tilgjengelige fuglefjellet ute i Syltefjorden i Finnmark. Kjartan Trana og Øyvind Pedersen har allerede blogget fra turen, så jeg får bare beklage hvis det blir mye av det samme. Når turens fjerde deltaker, Bjørn Oddvar Landsem, skal blogge fra turen, er dessverre uvisst...

Vi ankom Finnmark i strålende solskinn, og etter noen minutter på øret i glovarm sovepose med mygga surrende rundt på alle kanter ved Tanaelvas bredd, ble vi skysset ut til Syltefjordstauran. Her var det alt annet enn varmt og mygg. Havtåka hang lavt ned over fjellene, og temperaturen var egentlig ikke noe å klage på likevel. Tåke til tross, forventningene til det neste døgnet glødet i fire par øyne der en nykokt kongekrabbe gled ned i sultne mager. Snart var alle på plass oppe ved havsulekolonien, utstyret ble raskt rigget og snart klikket det jevnt i fire lukkere. Fantastisk å kunne sitte å se rett inn i havsulenes dagligliv, uten å forstyrre. Et fantastisk landskap, flotte fugler, en ubeskrivelig naturopplevelse, helt ute i havgapet nesten så langt nord det er mulig å komme i Norge.


Panorama over litt av Syltefjordstauran, med havsulekolonien i midten. Fantastisk landskap!


Er vindretningen riktig, kommer havsulene flygende inn fra havet like over hodene våre. Et lite sus høres idet de lange, strake vingene skjærer gjennom lufta i glideflukt.


Ikke alt er rosenrødt i havsulekolonien heller, her ligger en død havsule med ei line ut av nebbet. 



Like ved den døde havsula pågår det en uhyggelig kamp. Flere spisse nebb biter og river i en stakkars fugl som av en eller annen grunn har havnet på gal plass eller på annen måte gjort seg veldig upopulær. Blodig og mørbanket kommer den seg unna, men unnslipper ikke et siste nebb i forbifarten. De er vel seige skapninger disse havsulene, så ut som den kom seg unna uten alvorlige skader, selv om det så ut som de skulle tygge igjennom den tynne halsen flere ganger.


Seierherrene koser seg etter kampen.



Etter å ha vært ute på havet, kommer hannen tilbake til den rugende hunnen. Parforholdet styrkes gjennom en liten dans.



Krykkjer er det også mange av på Syltefjordstauran. Mange av dem hekker på samme staur som havsulene, bare litt lengre ned. De er flinke til å vippe rumpa over reirkanten når det skal leveres, man driter jo ikke i eget reir!





Litt lys slipper igjennom tåka og lyser opp et lite område på klippene bak havsulekolonien. Et storslått og unikt landskap!





Takk for meg, jeg kommer gjerne tilbake!