En hyllest til morgentåka.
En stokkand bestemmer seg for å gli sakte gjennom hele motivet foran meg. Hadde vel gitt mer villmarkssus med en skrikende storlom, men jeg klarer meg. Tror disse bildene er de vakreste jeg har av stokkand, og jeg har noen.
Et par rødnebbterner til slutt. Hunnen satt bare på stubben ute i vannet og hylte og pep, mens hannen måtte farte rundt og fange småfisk for å mate hunnen og få hun til å ti stille for en liten stund. Kan jo minne om en viss type oppførsel jeg mener å ha opplevd hos andre, mer kjente arter.