Slettnes

Er ikke helt ferdig med bilder fra Finnmarksturen tidligere i sommer. Etter Syltefjordstauran og Båtsfjordfjellet gikk turen innom Øyvind Pedersen i Kjøllefjord, der ble det dusj, tørking av klær og soveposer, og ikke minst en fantastisk middag som Øyvinds bedre halvdel sto for. Stappmette og ganske rene og pene kunne vi legge lukta fra Båtsfjordfjellet bak oss, og la turen gå videre til Slettnes. Benytter anledningen til å takke for gjestfriheten, og beklager nok engang for lukta som forhåpentligvis ikke henger igjen i veggene enda.

Slettnes, Gamvik kommune, Nordkinnhalvøya. Nesten så langt nord du kommer på Europeisk fastland, 71 grader nord. Her ute mot havet ligger ei slette som tusenvis av fugler kaller sitt hjem på sommeren. Jeg er nok over middels interessert i fugler, men på langt nær så interessert som de som kaller seg fuglefotografer. Men å være i et slikt område, med så mye liv rundt deg på alle kanter, hvor man bare kan sette seg ned hvor som helst og følge med på livet rundt deg, det er "rimelig fantastisk"! Føler meg priviligert og takknemlig for det jeg har opplevd der, det er noe helt spesielt å være på slike steder. Får bare håpe vi klarer å ta vare på slike steder for kommende slekter!

Tjuvjo, en signaturart for Slettnes, med Slettnes fyr i bakgrunnen. Kanskje ikke så pent bilde i seg selv, men det ble veldig typisk å se tjuvjo med fyret i bakgrunnen. Det er utrolig mye tjuvjo der ute, og det var ikke uvanlig at jeg så 10-15 stk i lufta over meg samtidig. Noen ganger var det kanskje flere også, jeg rakk ikke å telle innimellom alle stupangrepene.

Et knippe blomster i lys fra midnattsola. Tror jeg fikk med de fleste mest vanlige blomstene her, det er jo litt merkelig for en trønder å finne blomster jeg forbinder med fjellet helt nede i fjæra. Hadde vi vært der på høsten, kunne vi sikkert plukket krekling like over tangbeltet, og laget salt kreklingsaft.

Rødsildre, har jeg lært meg at denne heter. En vakker fargeklatt i et ellers karrig landskap.

Steinvåg, vest for Slettnes. Fjellet i bakgrunnen til venstre i bildet kalles Bispen, bak der, inne i regnbygene skimtes Kinnarodden, det nordligste punkt på det Europeiske fastland. Nordkapp ligger jo på ei øy, og til alt overmål er odden vest for Nordkapp enda lengre nord. Snakk om bløff! Uansett, her i Steinvåg ligger mange gamle kulturminner, tufter etter eldgammel bosetning. Det sies at Gunnhild Kongsmor, kona til Eirik Blodøks og dronning av Norge fra 931-933, oppholdt seg her en tid og lærte trolldom av to forferdelige trollmenn som bodde her. Her foregikk også fiske og handel med pomorene, mulig bua på bildet er den som kalles "russebua". Har lest at det står igjen ei bu her som ble oppført i 1830, denne var den eneste jeg så. Her er også flere steingjerder som ses i forgrunnen på bildet, og overraskende mange spor etter tidlig bosetning. Et veldig spennende område å gå på oppdagelsesferd i!

Rester etter en mystisk steinlabyrint fra Steinvåg. Hva den ble brukt til og hvem som lagde den er det ingen som vet helt sikkert. Noen mener det er samene som står bak, og at labyrinten ble brukt under seremonier knyttet til viktige faser i livet, andre har andre teorier. Blant annet at de ble brukt av tidlige fiskere, når fisket var dårlig lurte de med seg smådjevler som fikk skylda for lite fisk, inn i labyrinten. Djevlene fant selvsagt ikke veien ut igjen, og da skulle fisket bli bedre igjen. Logisk, ikke sant? Vi får antagelig aldri vite om det var samer, russere, vikinger eller kanskje noen helt andre som står bak her, spennende er det uansett.

Midnattsola sender sitt flotte lys over Hurtigruta der den er på tur sørover.

Slettnes fyr rundt midnatt. Vi var i grunn ikke så heldige med fotolyset i løpet av dagen, men rundt midnatt hendte det vi fikk noen gløtt av sola. Da gjelder det å være på plass! Jeg satt i fjæra, fuglefotografene lå oppe i ei steinrøys og overeksponerte snøspurv, fikk jeg høre. 

Jeg må selvsagt ta med noen bilder av fugler også, selv om jeg regner med det kommer bedre bilder fra fuglefotografene. Steinvender... her er i alle fall nok stein å vende på, hvis det er det denne karen bruker å gjøre. 

Svømmesnipe, en morsom krabat. Jeg lå og ventet på smålomen når denne plutselig holdt på å komme inn i kamuflasjen. Føltes i alle fall sånn, fikk et svare strev med å holde følge med den i søkeren når den satte fart og svømte i ring like foran meg. 

Til sist en tjuvjo. Fikk den heldigvis ikke i hodet, selv om det var nære på noen ganger. Den kjappe suselyden du hører akkurat når den suser over hodet ditt må være ganske lik den siste lyden en blåjakke hørte før pila sto i brystet. Jeg skvatt skikkerlig noen ganger når jeg ante fred og ingen fare, og plutselig hørte lyden av nok en tjuvjo som stupbombet hodet mitt. Da var det bare å holde stativet over hodet og komme seg unna. De forsvarer jo tross alt reiret sitt. En flott fugl med utrolige flyegenskaper!

Nok et sted jeg gjerne besøker igjen, takk for meg!