Høstfargene er enda ikke kommet denne første helga i september, så jeg valgte å prøve disse i sort/hvitt. Det ble ganske greit synes jeg.
Smedhamran ligger et stykke opp i Dørålen, og er kanskje ikke den mest brukte bakgrunnen på de kjente bildene herfra. Men de dramatiske klippeformasjonene har en merkelig tiltrekningskraft på meg. Så jeg endte opp ved en liten klynge bjørketrær nedenfor fjellet. Været hadde vært fantastisk, sol som varmet fra blå himmel, selv om det blåste ganske kraftig. Når jeg kommer opp til disse bjørkene, begynner det faktisk å snø. Det snør så tett at jeg nesten ikke ser Smedhamran, så jeg spiser litt og tar en liten power nap mens jeg venter på at snøbygene skal passere. Jeg sovner faktisk der, under bjørkene :-) Når jeg våkner er snøværet over, og jeg knipser noen bilder før jeg labber videre.