Interessert i andre bilder fra Dørålen og den norske fjellheimen? Besøk min nye nettside her!
Vi er på plass før sola kommer opp over horisonten, og sitter og nyter soloppgangen. Først farger den fjelltoppene, før lyset langsomt brer seg utover landskapet foran oss. Etterhvert farger den fjellbjørka, og stemninga stiger enda noen hakk.
Dette er vel så nært en klisje du kan komme, men det driter jeg rett og slett i!
Sola kommer etterhvert for langt opp på himmelen, og lyset blir hardt for det meste av dagen. Vi trasker innover dalen og nyter en virkelig vakker høstdag. Det blåser faktisk opp, fra helt vindstille om morgenen til kraftig vind i løpet av et par timer.
Neste morgen er vi tilbake ved tjønna igjen. Litt mer skyer denne gangen, og betydelig mer is. Og den sprer seg ganske raskt. Når vi gir oss etter et par timer, er det så mye is på tjønna at vi nesten ikke får noen speiling av fjelltoppene. Men det gir jo en litt annen vri på bildene, selv om det sikkert har vært noen her før oss og tatt slike bilder også.
Blir nok å huske denne turen lenge, og jeg blir nok å komme tilbake til Dørålen, kanskje allerede neste høst. På hjemtur ble det en snartur innom fjellreven på Dovre, den er vel blitt like klassisk som disse motivene fra Dørålen. Det er jo en grunn til at ting blir klassisk...