Flott utsikt

Var ikke meninga å lage reklame for Natur & Foto, men det var nå den t-skjorta jeg tilfeldigvis hadde på meg. Alternativet hadde vært å kle av seg, det er jo "inn" med sånn såkalt "naking", har jeg lest, men tror jeg står over denne gangen.

Tatt fra en høyde over Holsjøen, Midtre Gauldal en godværsdag i juli. Resfjellet, det nordøstligste fjellet i Trollheimen like over hodet mitt.

Boltitjegerne på Båtsfjordfjellet

Kjartan har lagt ut mange flotte bilder av boltit fra Båtsfjordfjellet. Jeg var ikke så ivrig på å ta bilder av selve boltiten, jeg fokuserte mer på boltitfotografene. Midnattsola hang lavt over horisonten, og havtåka som trakk langt opp i fjellet gav en trolsk stemmning der de to boltitjegerne lette etter den lille fjellfuglen. Innimellom så vi den et lite øyeblikk før den fløy avgårde, så hørte vi bare at den plystret der ute i tåka en eller annen plass.

Kjartan på Båtsfjordfjellet, ute og leter etter boltit. Han ser ikke helt fornøyd ut, men han smilte og sa han hadde "trua"!

Bjørn Oddvar har nok også "trua", der han labber avgårde i lyng og mose.

Til slutt ble det da bilder av boltit på de to jegerne, men helt fornøyd var de nok ikke. Det ble overnatting på fjellet, og ny runde morgenen etterpå. Men da regnet det og blåste, ikke noe forhold for foto av fotografer, så jeg fikk meg noen timer ekstra søvn. Finnes vel ikke en fuglefotograf som forstår den prioriteringa :)

 

Om jeg ikke tok bilder av boltiten selv? Joda, det ble da et slags bilde av den også, selv om de to andre fikk de gode bildene. Boltiten fløy avgårde fra boltitfotografene og landet like foran meg, da kunne jeg ikke la være å knipse. Nå vet jeg i alle fall hvordan boltiten ser ut!

Syltefjordstauran

Da har jeg endelig fått jobba igjennom noen av bildene fra turen til Finnmark. Først ute er Syltefjordstauran, dette lite tilgjengelige fuglefjellet ute i Syltefjorden i Finnmark. Kjartan Trana og Øyvind Pedersen har allerede blogget fra turen, så jeg får bare beklage hvis det blir mye av det samme. Når turens fjerde deltaker, Bjørn Oddvar Landsem, skal blogge fra turen, er dessverre uvisst...

Vi ankom Finnmark i strålende solskinn, og etter noen minutter på øret i glovarm sovepose med mygga surrende rundt på alle kanter ved Tanaelvas bredd, ble vi skysset ut til Syltefjordstauran. Her var det alt annet enn varmt og mygg. Havtåka hang lavt ned over fjellene, og temperaturen var egentlig ikke noe å klage på likevel. Tåke til tross, forventningene til det neste døgnet glødet i fire par øyne der en nykokt kongekrabbe gled ned i sultne mager. Snart var alle på plass oppe ved havsulekolonien, utstyret ble raskt rigget og snart klikket det jevnt i fire lukkere. Fantastisk å kunne sitte å se rett inn i havsulenes dagligliv, uten å forstyrre. Et fantastisk landskap, flotte fugler, en ubeskrivelig naturopplevelse, helt ute i havgapet nesten så langt nord det er mulig å komme i Norge.

Panorama over litt av Syltefjordstauran, med havsulekolonien i midten. Fantastisk landskap!

Er vindretningen riktig, kommer havsulene flygende inn fra havet like over hodene våre. Et lite sus høres idet de lange, strake vingene skjærer gjennom lufta i glideflukt.

Ikke alt er rosenrødt i havsulekolonien heller, her ligger en død havsule med ei line ut av nebbet. 

Like ved den døde havsula pågår det en uhyggelig kamp. Flere spisse nebb biter og river i en stakkars fugl som av en eller annen grunn har havnet på gal plass eller på annen måte gjort seg veldig upopulær. Blodig og mørbanket kommer den seg unna, men unnslipper ikke et siste nebb i forbifarten. De er vel seige skapninger disse havsulene, så ut som den kom seg unna uten alvorlige skader, selv om det så ut som de skulle tygge igjennom den tynne halsen flere ganger.

Seierherrene koser seg etter kampen.

Etter å ha vært ute på havet, kommer hannen tilbake til den rugende hunnen. Parforholdet styrkes gjennom en liten dans.

Krykkjer er det også mange av på Syltefjordstauran. Mange av dem hekker på samme staur som havsulene, bare litt lengre ned. De er flinke til å vippe rumpa over reirkanten når det skal leveres, man driter jo ikke i eget reir!

Litt lys slipper igjennom tåka og lyser opp et lite område på klippene bak havsulekolonien. Et storslått og unikt landskap!

Takk for meg, jeg kommer gjerne tilbake!