World Bird Wednesday

Det har blitt noen småturer ned til Nidelva i det siste, jeg prøver å utnytte motivene kulda og frostrøyken gir meg. Det blir nok å komme flere innlegg fra disse småturene, men siden det er World Bird Wednesday blir det fugler i dag. Svanene som overvintrer i elva har kommet, og svaner i frostrøyk er flotte motiv. Denne lå stille i noen minutter mens jeg prøvde å få komposisjonen til å sitte.

Litt lengre opp i elva hender det skarven sitter, det er virkelig en flott fugl. De facinerer meg litt disse skapningene der de sitter urørlig og tørker fjærene, svart og mystisk.

Sjekk ut andre World Bird Wednesday-blogger ved å klikke på bildet under!

Kald vinter

November er uvanlig kald her i Trøndelag, og det byr på mange spennende muligheter. I helga ble det en liten tur ned til Nidelva, mest for å rekognosere og planlegge, men også for å nye landskapet. Nidelva er ei kort elv, og det er svært skjeldent de nederste delene av elva fryser igjen. Det fører til masse frostrøyk og nedrima trær langs elvebredden. Svaner, ender, skarv og fossekall er fugler man ofte støter på, er man heldig ser man også bever eller oter. Havørn og hauk har sine faste ruter over elvekorridoren på leiting etter mat. Morsomt at det finnes slike områder så nært byen!

En kar jeg kjenner har hytte ikke langt fra elva, og der fores småfuglene vinteren gjennom. Han observerer ofte kattugle der, og røyskatta bor like i nærheten. Snøen i området var full av spor, mus, røyskatt, rev og grevling. Det kan jo bli en morsom vinter!

Big Sur

Jeg fortsetter med noen bilder fra USA-turen i 2008. Fra San Francisco gikk turen sørover til Los Angeles på Highway 1, helt ute ved Stillehavskysten. Husker jeg startet dagen på trykkeriet, lenge før de to andre klarte å gni småstein ut fra øynene. I løpet av natten hadde mageinnholdet forandret seg fra fast og fin til rennende og utrygt. Jeg skal ikke gå i detaljer her, men jeg kan nevne at jeg ikke turte fjerte på noen dager. Etter at de andre hadde fått i seg en heftig frokost med pølser, bacon og egg, og jeg nippet til en cola, dro vi downtown for å shoppe. Vi trengte noen skjorter og greier, så vi fant Macy's, et stort kjøpesenter og gikk inn. Det var 7 etasjer høyt, nederse etasje var bare sminke og parfyme, neste var dameklær, så var det sko, neste var vesker og annet dill dall, og vi begyte å lure på hvor de hadde klær til menn. Her var det jo bare ting for kvinnfolk og rosabloggere. Så vi gjorde noe menn skjelden gjør, vi spurte ei dame som jobba der. Hun kunne fortelle oss at i dette kjøpesenteret var det bare dameklær. Macy's Herreavdeling var på andre siden av veien i et like stort kjøpesenter. Snakk om å føle seg som bønder i byen...

Kyststrekningen Big Sur er fantastisk flott, forevne klipper stuper ned i det frådende havet, bølgene bryter over klipper og skjær, på motsatt side fjell og grønne hauger, noen steder over 1000 meter høye. Og midt i denne skråninga ned mot Stillehavet går altså Highway 1. Noen steder er veien smal og svingete, omtrent som E6 i Nordland, så man kjører ikke her om man har dårlig tid. Da velger man Interstate 5 som går lengre inn i landet. I USA har de masse flotte veier, og jeg lærte mens jeg var der borte at veier med oddetallsnummer går nord-sør, partall går øst-vest. Så begynner de med 1 ute ved Stillehavet, og ett eller annet lavt partall nede ved Mexico-grensa. Highway 1 går egentlig i alle retninger, men kjører man en stund kommer man i alle fall lengre sør. Eller nord, alt etter kjøreretninga.

Her er landskap ved Rocky Creek Bridge, litt sør for Monterey. Herlig landskap, er man heldig ser man også sjøløver, oter og forskjellige sjøfugler. Sjøløver er det forresten i San Francisco også, inne i ei lita havn har de lagt til rette for dem, og de ligger der og soler seg og lager bråk. Husker vi alle var henrykt over hvor vakkert landskapet var, og jeg sa noe sånt som "Lofoten kan bare gå og legge seg, dette slår alt". Mulig jeg hadde litt reisefeber, eller kanskje det var den tomme magen som pratet. Tomme tønner ramler mest...

Point Sur, noen kilometer lengre sør. Skulle vi stoppet ved alle utkikkspunktene, kunne vi vel brukt 4 uker på denne veien, så vi kjørte forbi mange flotte steder. Jeg har sett bilder fra denne strekninga senere som har gitt meg gråe hår, tenk vi kjørte bare rett forbi! Prøv for eksempel å google McWay Falls, det er til å grine av. Og det er bare ett eksempel...

Vi stoppa i Cayucos for natta, neste dag ble det forflytning ned til Santa Barbara og slaraffenliv på stranda noen dager. En av reisekameratene synes det var den beste måten å nyte livet på, det blir litt gi og ta på en sånn tur :) Santa Barbara er som en liten ferieby i syden, hvitkalkede murhus, palmer og strand. Når vi var tilstrekkelig solbrente kjørte vi sørover til Los Angeles, hvor vi rota oss opp i Runyon Canyon, som er en såkalt Recreation Park. Det vil si stier i et goldt og solsvidd landskap, på bratte hauger over Hollywood.

Klapperslange-skiltet fikk broren min til å svette litt ekstra, men vi lærte fort at USA er advarslenes land. Ikke måte på hva man advares mot å gjøre i dette landet, det må være noen usannsynlig tette mennesker her... På grunn av nærheten til Hollywood, fikk vi vite det ofte var celebrities der oppe og jogga, men vi så ingen svette stjerner. Vi hadde ingen planer om å bruke mye tid i denne byen, vi var innom Santa Monica beach og Hollywood Boulevard med Chinese Theatre, Walk of Fame og diverse teater og hva det nå er alt sammen. Og for ikke å nevne alle butikkene fulle av t-skjorter og souvernirer. Det må være flere titalls slike butikker der, helt utrolig. Det som slo meg mest i Los Angeles, man ser overdådige palass, styla biler, flotte fasader og forfengelige mennesker, hvor utrolig overfladisk alt virker! Man kan lure på hva som skjuler seg under overflaten, de som gidder lese sladderpressen vet vel at det ikke bare er glitter og glamour.

Jeg vet ikke hvorfor noen velger å kaste skoa sine opp i lyktestolper, men jeg har hørt at noen gjør det til minne om drepte kompiser som ikke har råd til skikkerlig begravelse med gravstøtte. Om det har skjedd her vet jeg selvsagt ikke. Vi kjørte fra Los Angeles samme dagen som vi kom, nå gikk turen innover landet gjennom ørkenen mot Las Vegas. Mer om det senere...

San Francisco

Høsten er mørk og jeg har hatt lite tid til å stikke ut og ta bilder. Har heller brukt kveldene til å se igjennom bilder fra en USA-tur jeg hadde i 2008, det er jo på høy tid at jeg gjør noe med disse bildene! Det var egentlig denne turen som fikk meg til å ta opp en gammel fotointeresse, når jeg først skulle på drømmeturen til USA måtte jeg jo ta bilder. Jeg hadde ikke råd til speilrefleks og masse objektiver, så jeg fikk tak i et Fujifilm s100fs. Det vises nok på bildene at kvaliteten ikke er så veldig høy, samtidig vil jeg si det ble gjort utallige feil av fotografen også. Men jeg har som mål at bildene mine i år skal være bedre enn bildene fra i fjor, og jeg kan trygt si at bildene fra i år i alle fall er bedre enn bildene fra 2008. Tenkte jeg skulle blogge litt om denne turen, litt for å holde bloggen igang, litt fordi det tvinger meg til å gjøre noe med bildene, litt for å mimre og mest for å skrive ned noe av det som skjedde, så jeg ikke glemmer det.

Men nok om det, i starten av juni 2008 dro jeg og Roald over og møtte broren min, Tom Runar, i San Francisco. Han hadde studert noe samfunnsgreier oppe i Bozeman i Montana i et halvt år, og nå var planen at vi skulle bruke 4 uker på en road-trip i USA. San Francisco er virkelig en vakker by, jeg er ikke så bereist der borte, men jeg våger å påstå at det er den flotteste byen i USA. Flotte bygninger i forskjellige farger, mye trær, blomster og busker, og en skal vi si fargerik befolkning.

Byen er absolutt ikke flat, San Francisco er bygd på en hel masse hauger. De kan være glade de ikke har norsk vinter her! Noen av bakkene er helt vanvittig bratte, skal man kjøre manuelt gira bil her er det greit å beherske bakkestart...

Lombard street, kjent som "the crookedest street in the world", en kreativ byplanlegger fikk tydeligvis frie hender og lagde den minst praktiske løsninga han kom på. Men turistene liker det, og det er jo flott med alle blomstene og trærne. Vi tok en guida busstur i byen, og guiden påsto det en gang var en limousin som prøvde å kjøre ned svingene. Den ble stående fast i en av svingene og kom seg verken opp eller ned. Det endte med at de måtte skjære den i to og frakte den vekk! Det vites ikke om historien er sann eller ikke, men hvem vet?

Øverst ved Lombard street har man god utsikt til Alcatraz, øya ute i San Francisco Bay. Her skulle jeg helst hatt med en cable car i bildet, men jeg får nøye meg med en FedEx-truck. Alcatraz ble selvsagt besøkt, det er virkelig en underlig plass. Der satt amerikas værste kriminelle på små celler i mange år, det var ikke noe koselig sted. Deler av øya er forresten stengt for turistene, det er nemlig store mengder sjøfugl som hekker der. Tror aldri jeg har sett en så stor samling skarv som jeg så der ute.

Landemerkene Coit tower til høyre i bildet, og TransAmerica Pyramid i midten.

Solnedgang ved Golden Gate Bridge. En fantastisk utsikt, og kanskje San Franciscos mest fotograferte landemerke. Objektivet på kameraet mitt klarer ikke å tegne rett, men byen er jo kjent for å være skjeiv, så jeg lar det stå til.

Det ble mange bilder av brua, men jeg ble ikke fornøyd med noen av dem. Får håpe jeg en gang får anledning til å gjøre noe med det. Kommer til å fortsette med blogginnlegg fra denne turen utover høsten, det blir bilder fra Big Sur, Sedona Valley, Grand Canyon, Las Vegas, Bryce Canyon, Monument Valley, Arches og Yellowstone. Så følg med, hvis det høres interessant ut!